Ellinor Aurora Aasgaard  (1991) Veljko Markovic  (Serbia, 1987)

Lambertseterportalen

2022
Stål, betong, elvestein
OKK.01469

Om kunstverket

I et nabolag på Lambertseter i bydel Nordstrand forener Lambertseterportalen flere lokale fellesskap for barn og unge. Ellinor Aurora Aasgaard og Veljko Markovics interaktive verk er plassert i en a...

I et nabolag på Lambertseter i bydel Nordstrand forener Lambertseterportalen flere lokale fellesskap for barn og unge. Ellinor Aurora Aasgaard og Veljko Markovics interaktive verk er plassert i en akse i friluftsområdet rundt Lambertsetersletta som et knutepunkt mellom Lambertseter skole, Lambertseter fritidsklubb, Radiohuset barnehage og Lambertseter gård. Her er Lambertseterportalen en stedsspesifikk brobygger mellom alle disse offentlige institusjonene med det potensiale å være en inkluderende møteplass på tvers av ulike brukergrupper.

Lambertseterportalen er en frittstående sirkelformet konstruksjon beslektet med en paviljong som bygningsform. Tradisjonelt ble paviljonger gjerne oppført i tilknytning til et rekreasjonsområde, som del av en offentlig møteplass for byens borgere blant annet i forlystelse av musikk og underholdning. I likhet med en paviljong fungerer også Lambertseterportalen som et samlingssted til allemannseie med tre roterende dører som inviterer til leken fornøyelse. De kinetiske svingdørene i glass og stål utgjør verkets kjerne, og kan i et fantasifullt perspektiv betraktes som en eventyrlig portal. Både som en terskelsituasjon i overgangen mellom et uterom og inne, og sett i et mer fabulerende henseende der karuselldørene muliggjør forandring og forvandling fra en tilstand til en annen.

Lambertseterportalen var ett av syv vinnerforslag som etter en skissekonkurranse for kunst i offentlige rom og friområder tilknyttet barnehager ble utlyst i samarbeid mellom Oslo kommunes kunstsamling og Unge Kunstneres Samfund (UKS).

 Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2022 

© Ellinor Aurora Aasgaard / BONO © Veljko Markovic / BONO Fotografi: © Istvan Virag Tekst: Lill K. Stensrud