Moren / The Mother
2022
Om kunstverket
NO:
Moren er en ni meter høy bronseskulptur laget av den anerkjente britiske kunstneren Tracey Emin. Skulpturen portretterer en moden og naken morsfigur. Den monumentale figuren er plassert i en blomstereng og er vendt mot Oslofjorden, med Munchmuseet i ryggen. Posituren er sittende; hun har bena under seg og knærne spredd til hver side. Hodet er bøyd som om hun ser på noe hun holder i hendene. Formspråket er skisseaktig, kroppens overflater er bølgete, arrete og rue. Hodet er nesten formløst, uten tydelige ansiktstrekk, men med antydning til en åpen munn.
Mens monumenter i offentlig rom som regel reises som hyllester til store personligheter og helter, og skulpturer av akter som regel fremstiller unge og vakre kropper, er dette et monument som viser en anonym mor med en kropp tydelig merket av levd liv. Skulpturen står ikke på sokkel, men er plassert i en blomstereng på bakkeplan. Dermed kommer figuren betrakteren i møte, noe som gir en følelse av nærvær og hverdagslighet. Selv har Emin gitt uttrykk for at skulpturen kom til som en hyllest til kunstnerens egen mor, som gikk bort i 2016. Emin har også uttalt at skulpturen skal være en mor for Munchs kunst. Det er nærliggende å tolke figuren som et bilde på morskap og omsorg.
Emin er en kunstner som jobber i en rekke ulike medier som foto, video, tegning, tekstil, neonlys, maleri, skulptur og trykk. Hun ble tidlig i karrieren kjent for selvbiografiske kunstverk som tematiserte kvinnelige erfaringer som abort, seksualitet, ensomhet og sårbarhet. Gjennombruddet kom med verket My Bed i 1998, da kunstnerens egen seng ble flyttet inn i galleriet. Sengen hadde rester etter at Emin hadde oppholdt seg i den i flere dager som følge av tungt kjærlighetsbrudd. I og rundt sengen fantes det spritflasker, brukte kondomer, truser, mensbind, og andre gjenstander og materialer som på en ærlig måte formidlet de mange og komplekse følelsene som kunstneren kjente på i tiden etter bruddet.
I nyere tid har Tracey Emin konsentrert seg mer om å jobbe med maleri, bronseskulptur, tegning og trykk. I nyere arbeider er akten et gjennomgående motiv og Moren skriver seg sånn sett inn i en større produksjon der hun utforsker kvinnekroppens forgjengelighet, aldring og sårbarhet knyttet til kroppslig forfall.
Moren kom til etter en internasjonal konkurranse om å lage kunst til Inger Munchs brygge, som Emin vant.
EN:
The Mother is a nine-metre-tall bronze sculpture made by the British artist Tracey Emin. It portrays a mature and nude mother figure. She sits in a mini flowering meadow facing the Oslo Fjord and with her back to the Munch Museum. Her legs are folded under her, and her knees are splayed. She bows her head and looks at something in her hands. The visual language is sketchy and the body’s surfaces are uneven, scarred and rough. Her head is almost formless, devoid of clear facial features, yet with the suggestion of an open mouth.
While monuments in public space are usually erected in order to pay homage to noteworthy persons and heroes, and while sculptures of nudes tend to present young and beautiful bodies, this monument shows an anonymous mother with a body clearly marked by lived life. Rather than standing on a pedestal, the sculpture is placed in a flowering field and at ground level. In this way, the figure meets the viewer in a way that engenders a feeling of presence and ordinariness. Emin has said that the sculpture came about as a tribute to her own mother who died in 2016. She has also said that the sculpture is intended as a mother for Munch’s art. It seems feasible to interpret the figure as an image of motherhood and care.
Emin works with media such as photography, video, drawing, textiles, neon light, painting, sculpture, and printing. From early on in her career, she gained international attention for creating autobiographical works themed on female experiences such as abortion, sexuality, loneliness and vulnerability. Her breakthrough came with the work My Bed in 1998. This was when the artist’s own bed was moved into an art gallery. The installation contained traces alluding to the fact that Emin had spent several days in bed after a difficult break-up with her boyfriend. In and around the bed, one saw liquor bottles, used condoms, panties, sanitary napkins, and other objects and materials that conveyed, in an honest way, the many and complex feelings which the artist experienced in the time after the break-up.
More recently, Tracey Emin has concentrated on working with painting, bronze sculpture, drawing and printing. In recent works, the female nude is a recurring subject. The Mother is thus part of a larger series of works in which she explores the female body’s transitory nature, ageing, and vulnerability related to physical decay.
In connection with the establishment of the new Munch Museum, funds were reserved through the City of Oslo Art Programme for a work of art for Inger Munch’s Pier. Among seven proposals from internationally acclaimed artists, the jury chose Tracey Emin’s The Mother as the winning proposal.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2022
Om kunstverket
NO:
Moren er en ni meter høy bronseskulptur laget av den anerkjente britiske kunstneren Tracey Emin. Skulpturen portretterer en moden og naken morsfigur. Den monumentale figuren er plassert i en blomstereng og er vendt mot Oslofjorden, med Munchmuseet i ryggen. Posituren er sittende; hun har bena under seg og knærne spredd til hver side. Hodet er bøyd som om hun ser på noe hun holder i hendene. Formspråket er skisseaktig, kroppens overflater er bølgete, arrete og rue. Hodet er nesten formløst, uten tydelige ansiktstrekk, men med antydning til en åpen munn.
Mens monumenter i offentlig rom som regel reises som hyllester til store personligheter og helter, og skulpturer av akter som regel fremstiller unge og vakre kropper, er dette et monument som viser en anonym mor med en kropp tydelig merket av levd liv. Skulpturen står ikke på sokkel, men er plassert i en blomstereng på bakkeplan. Dermed kommer figuren betrakteren i møte, noe som gir en følelse av nærvær og hverdagslighet. Selv har Emin gitt uttrykk for at skulpturen kom til som en hyllest til kunstnerens egen mor, som gikk bort i 2016. Emin har også uttalt at skulpturen skal være en mor for Munchs kunst. Det er nærliggende å tolke figuren som et bilde på morskap og omsorg.
Emin er en kunstner som jobber i en rekke ulike medier som foto, video, tegning, tekstil, neonlys, maleri, skulptur og trykk. Hun ble tidlig i karrieren kjent for selvbiografiske kunstverk som tematiserte kvinnelige erfaringer som abort, seksualitet, ensomhet og sårbarhet. Gjennombruddet kom med verket My Bed i 1998, da kunstnerens egen seng ble flyttet inn i galleriet. Sengen hadde rester etter at Emin hadde oppholdt seg i den i flere dager som følge av tungt kjærlighetsbrudd. I og rundt sengen fantes det spritflasker, brukte kondomer, truser, mensbind, og andre gjenstander og materialer som på en ærlig måte formidlet de mange og komplekse følelsene som kunstneren kjente på i tiden etter bruddet.
I nyere tid har Tracey Emin konsentrert seg mer om å jobbe med maleri, bronseskulptur, tegning og trykk. I nyere arbeider er akten et gjennomgående motiv og Moren skriver seg sånn sett inn i en større produksjon der hun utforsker kvinnekroppens forgjengelighet, aldring og sårbarhet knyttet til kroppslig forfall.
Moren kom til etter en internasjonal konkurranse om å lage kunst til Inger Munchs brygge, som Emin vant.
EN:
The Mother is a nine-metre-tall bronze sculpture made by the British artist Tracey Emin. It portrays a mature and nude mother figure. She sits in a mini flowering meadow facing the Oslo Fjord and with her back to the Munch Museum. Her legs are folded under her, and her knees are splayed. She bows her head and looks at something in her hands. The visual language is sketchy and the body’s surfaces are uneven, scarred and rough. Her head is almost formless, devoid of clear facial features, yet with the suggestion of an open mouth.
While monuments in public space are usually erected in order to pay homage to noteworthy persons and heroes, and while sculptures of nudes tend to present young and beautiful bodies, this monument shows an anonymous mother with a body clearly marked by lived life. Rather than standing on a pedestal, the sculpture is placed in a flowering field and at ground level. In this way, the figure meets the viewer in a way that engenders a feeling of presence and ordinariness. Emin has said that the sculpture came about as a tribute to her own mother who died in 2016. She has also said that the sculpture is intended as a mother for Munch’s art. It seems feasible to interpret the figure as an image of motherhood and care.
Emin works with media such as photography, video, drawing, textiles, neon light, painting, sculpture, and printing. From early on in her career, she gained international attention for creating autobiographical works themed on female experiences such as abortion, sexuality, loneliness and vulnerability. Her breakthrough came with the work My Bed in 1998. This was when the artist’s own bed was moved into an art gallery. The installation contained traces alluding to the fact that Emin had spent several days in bed after a difficult break-up with her boyfriend. In and around the bed, one saw liquor bottles, used condoms, panties, sanitary napkins, and other objects and materials that conveyed, in an honest way, the many and complex feelings which the artist experienced in the time after the break-up.
More recently, Tracey Emin has concentrated on working with painting, bronze sculpture, drawing and printing. In recent works, the female nude is a recurring subject. The Mother is thus part of a larger series of works in which she explores the female body’s transitory nature, ageing, and vulnerability related to physical decay.
In connection with the establishment of the new Munch Museum, funds were reserved through the City of Oslo Art Programme for a work of art for Inger Munch’s Pier. Among seven proposals from internationally acclaimed artists, the jury chose Tracey Emin’s The Mother as the winning proposal.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2022
