Utkastet til bronseskulpturen tilkom 1894, mens den endelige utførelsen foregikk 1913–14. Skulpturen var del av Jubileumsutstillingen i 1914. Fotoer fra utstillingen viser at skulpturen da stod på den ene enden av et vannspeil, på en firkantet sokkel. Sokkelen hadde et lite fonteneanlegg/vannutspring som rant ned i et lite kar. Skulpturen fikk ny plassering på Skillebekk, med avdukning i 1920. Skulpturen var en gave fra Selskabet for Oslo Byes Vel mens kommunen ga tilskudd til oppsettingen. I forbindelse med nybygg på Drammensveien 60 (Rikstrygdeverket) i 1958/1960 ble et basseng bygget. Plasseringen i bassenget er betraktelig bedre egenet for skulpturen - den opprinnelige sokkelen er borte og vannlinjen i bassenget når helt opp til havfruen slik at det inntrykket av at hun dukker opp av vannet og tar tak i gutteskikkelsen forsterkes.
Mens Svors tidlige arbeider var preget av nøktern naturalisme, framstår noen av hans arbeider deretter som typiske for 1890-årenes melankolske nyromantikk. Det gjelder også denne fonteneskulpturens unggutt og havfrue, som dessuten er tidstypiske når det gjelder framstillingen av forholdet mellom kjønnene: I sin streben opp mot lyset synes unggutten både tiltrukket og skremt av den vakre havfruen, idet hun som fristerinne og femme fatale synes å ville trekke ham nedover – i dobbelt forstand.
Utkastet til bronseskulpturen tilkom 1894, mens den endelige utførelsen foregikk 1913–14. Skulpturen var del av Jubileumsutstillingen i 1914. Fotoer fra utstillingen viser at skulpturen da stod på den ene enden av et vannspeil, på en firkantet sokkel. Sokkelen hadde et lite fonteneanlegg/vannutspring som rant ned i et lite kar. Skulpturen fikk ny plassering på Skillebekk, med avdukning i 1920. Skulpturen var en gave fra Selskabet for Oslo Byes Vel mens kommunen ga tilskudd til oppsettingen. I forbindelse med nybygg på Drammensveien 60 (Rikstrygdeverket) i 1958/1960 ble et basseng bygget. Plasseringen i bassenget er betraktelig bedre egenet for skulpturen - den opprinnelige sokkelen er borte og vannlinjen i bassenget når helt opp til havfruen slik at det inntrykket av at hun dukker opp av vannet og tar tak i gutteskikkelsen forsterkes.
Mens Svors tidlige arbeider var preget av nøktern naturalisme, framstår noen av hans arbeider deretter som typiske for 1890-årenes melankolske nyromantikk. Det gjelder også denne fonteneskulpturens unggutt og havfrue, som dessuten er tidstypiske når det gjelder framstillingen av forholdet mellom kjønnene: I sin streben opp mot lyset synes unggutten både tiltrukket og skremt av den vakre havfruen, idet hun som fristerinne og femme fatale synes å ville trekke ham nedover – i dobbelt forstand.
